De siste tiårene har økt globalisering ført til endringer også på prostitusjonsmarkedet i Norge. Antallet utenlandske kvinner i prostitusjonen her i landet har steget, men flere nordmenn reiser også til utlandet i forbindelse med jobb eller ferie. Enkelte kjøper sex på reisene. Sexkjøpene kan blant annet foregå på bordeller, barer eller diskoteker, massasjeinstitutter, i leiligheter, via eskortebyråer, på hoteller, strender, parker eller i gatene.
Flere av kundene Prieur og Taksdal (1989) intervjuet var sjømenn som kjøpte sex da de var til sjøs. De var en del av en mannskultur hvor det var mer vanlig enn uvanlig å kjøpe seksuelle tjenester, og hvor gruppepresset var stort. Ofte ble unge ”førstereisgutter” påspandert tur på bordell av mer erfarne kollegaer, og sexkjøpet fremsto som en bekreftelse på det mannlige fellesskapet. Andre menn med sexkjøpserfaringer forteller om ”gutteturer” til utlandet, hvor hele kameratgjengen går på bordell sammen.
De siste årene har det også blitt vanligere med såkalt sexturisme, det vil si arrangerte pakketurer med reisemål kjent for utstrakt prostitusjonsvirksomhet. Andre kjøper sex på ferieturen til utlandet uten at sexkjøp var formålet med reisen. Enkelte reisebyråer i Norge har tatt konsekvensene av den økte sexturismen, spesielt barnesexturismen, og truer med boikott av reisemål hvor barn utnyttes uten at myndighetene griper inn.
I utlandet er ofte prostitusjonen godt synlig og åpenbar, men enkelte relasjoner fremstår kanskje for noen turister som ”gråsoner” for hva som anses som kjøp og salg av sex. Ett eksempel er unge backpackere som tilbringer tid med lokale barjenter i backpackergaten Khao San i Bangkok. Jentene livnærer seg i høy grad av pengene, maten og gavene de får av turistguttene, mens backpackerne ofte definerer relasjonen som et kjærlighetsforhold. I den senere tid har det blitt satt fokus på kvinner som kjøper sex i utlandet, særlig i afrikanske og karibiske land.
Forskning viser at en betydelig andel av menn som kjøper seksuelle tjenester utelukkende har kjøpt sex i utlandet. Dette kan muligens forklares med at enkelte menn har mindre innlevelse i prostituertes livssituasjon i et fremmed land. Noen menn som kjøper sex rettferdiggjør sexkjøp i utlandet med å hevde at prostitusjon er sosialt akseptert i landet de er i, og at prostituerte er mer ”ville” eller ”dyriske” og liker å ha sex med hvite, rike menn. De forteller også at de liker å kjøpe sex i utlandet fordi det er billigere og servicen er god. Andre kunder tar avstand fra sexkjøp i utlandet, fordi de i mange tilfeller anser prostitusjonen som et fattigdomsproblem, og de frykter at prostituerte er underlagt tvang.
Økt fokus på sexkjøp foretatt i forbindelse med jobbreiser til utlandet resulterte i 2002 i utarbeidelsen av etiske retningslinjer for statsansatte mot kjøp og aksept av kjøp av seksuelle tjenester i utlandet. Retningslinjene er ment som et signal om hvilke moralske forventninger som stilles til statsansatte på reise i utlandet, og har som formål å forebygge slike sexkjøp. Også Forsvaret og organisasjoner som har ansatte i utlandet, blant annet Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktningerådet og Redd Barna, har regler for sine ansatte som tjenestegjør i utlandet som plikter dem til å avstå fra kjøp av seksuelle tjenester.
Sexkjøpsloven som kom 1.1.2009 gjelder også for norske borgere i utlandet.
Skriv ut